Hadet eller hade

Ja da drar jeg litt. Skal bli deilig, selv om jeg er redd for å dra. Vi snakkes, 1881. 

Dere vet, han gutten jeg snakket om.

.Han var veldig fin åsånn. Men med hans fomlende hender, søkende kyss og varme ånde fikk jeg litt klaus. Ja, rett og slett klaustrofobi. Jeg måtte bare vekk, orket ikke alt det intime, det innpåslitne singleminded vesenet over meg. Jeg fant ut at jeg ikke vil dette. I hvert fall ikke med han. 

Men det har vært en veldig fin erfaring. Jeg har funnet ut at jeg er visst en person det går an å like. En som kan virke attraktiv. Denne gitte selvtilliten skal jeg surfe lenge på. Takk. I tillegg har jeg funnet ut at jeg er ikke så desperat, så ensom som jeg trodde. Jeg har ikke lenge det higet etter en kjæreste, livet mitt med flotte venner og flott familie er nok for nå. Takk. Istedet får jeg bare vente på en som fyller meg opp, en som ser meg som den jeg er, en som jeg kan prate med hele natten - uten å bli lei eller kjedet. En som er dyp og vakker på innsiden. Jeg vet dette er høye krav, nesten uoppnåelige krav. Men slik er det nå. Jeg kan ikke ta det første som kommer inn døra, bare for å få erfaring med en gutt. Bare for å ha en halvveis flørt. Som mine venninner sier; du skal ikke finne drømmemannen med det første. Bare ta han du, så får du erfaring. Nei, skal det bli noe skal det være ekte.


Noe sånt som dette

siden dere ikke kjenner meg

så kan jeg fortelle at jeg er den jenta du ikke forstår. Den du ser vimse rundt med andre, den du ser gå usikkert og raskt alene i gangene og den du ser konsentrert i kunsten. Den du har hørt så mye om, mest dårlig. Hun karakteristiske, som kun trenger å bli beskrevet med et ord før alle skjønner hvem det er. Si et guttenavn, en fest eller en hårfarge og jeg er linket opp mot det. Jeg er den som de færreste virkelig blir kjent med. For det er ikke hvem som helst jeg slipper inn, i meg. Jeg er hun du er litt usikker på, hun du ikke vet hva du skal snakke med om. En som du ser det skjuler seg noe bak. En som du ser på og tenker at denne jenta er blid, snill og morsom. Men at det er noe mer. Noe vondt i blikkene som viker unna øynene dine. Noe rart med måten hun smiler på, du forstår henne ikke. Enda mindre forstår du alt hun gjør, det passer ikke. Du tenker kanskje at hun vil leke kul, leke at hun er med, ved å gjøre alt det hun gjør. Men det gjør jeg ikke. Jeg gjør det for å føle at jeg lærer noe, erfarer. For å kjenne at jeg lever livet, at jeg ikke råtner bort og dør uten å ha gjort noe. For jeg vil ha noe å fortelle barna mine, barnebarna mine. Jeg vil ha levd livet, sterkt og intenst. Jeg fomler, feiler og dummer meg ut, men jeg lever livet. Så kanskje er det for å være kul. For å skryte av at jeg har gjort noe, noe bemerkelsesverdig, noe jeg kan le av, skryte av når jeg blir eldre. Og for å vise de andre folkene rundt meg at jeg ikke er teit, ikke er utenfor og døll. For det er dét jeg har vært store deler av livet mitt; utenfor og døll. De siste par årene har jeg villet ta igjen, vise at jeg er noe, at jeg er kul og morsom. Ikke en som bare sitter med leksene hjemme, og aldri drar på fest. Derfor blir jeg den jenta som er vill. Den som alltid drikker mye og gjør mye ut av seg, kliner med alle og sier upassende ting. Dermed får jeg fiender. Det er folk som absoultt ikke kan utstå meg. Dettte er vanskelig å si, vanskelig å innrømme. Dette er kanskje første gangen jeg gjør det. På tide. Samtidig er jeg den personen mange liker. Den mange syns er morsom, rar. Igjen, hun du ikke helt forstår. Men, forstår jeg egentlig meg selv da? 

Dette innlegget, det er inspirert av den framragende jenta

seksualitet

er en rar ting. aldri uinteressant. 

om det å føle seg gammel og ung på samme tid.

jeg føler meg så ung: jeg er usikker, uerfaren og dum. Jeg vet ikke hvordan man gjør ting, hva man skal føle, når man skal føle det. Jeg har ikke gjort noe jeg kan skryte av. Noe jeg kan belære andre med, eller sammenligne med andre. Jeg er den som blir klar saktest av alle. Jeg trenger tid. I klassen var jeg alltid den som gjorde ting sist. Den som kysset sist, fikk mensen sist, begynte med sminke sist og fikk interesse for det annet kjønn sist. 

jeg føler meg så gammel: jeg har alltid følt meg eldre enn alle de andre, mentalt sett. Jeg har følt meg klokere, dypere. Noe jeg fortsatt føler. Jeg føler meg så gammel inni meg, så lærd og erfaren på det psykiske plan. At jeg har perspektiv, på godt og vondt. Det gjør at jeg føler meg ensom, alene og misforstått. Om jeg noen gang klarer å åpne meg for andre, grave i sjelen min og fortelle det som ligger på bunnen, så forstår de ikke det jeg sier. Og det er den mest frustrerende opplevelsen i verden; å føle seg alene med følelsene sine. Bli sett rart på og ikke bli forstått. Derfor passer jeg oftest med gamle. De som virkelig har følt på livet, kjent dets gleder og sorger. De som er eldre forstår meg, de har følt det jeg føler, reflektert over de tankene jeg tenker. Jeg har så mye inne i meg, som ligger der og gnager. Gnager livsskiten ut av meg. Spiser opp hjernen min og tømmer hjertet fra blod. Så mye ekkelt, så mye rart, frastøtende og vondt. Det er best å holde det inne. For de som ikke forstår vil bare bli redde. Og undre seg over hvem jeg egentlig er. Bli skremt, redde. I forhold til dette er det så ufattelig deilig å kune tømme søppelet jevlig her. Så det i alle fall ikke mugner inni meg, utvikler seg til noe vondere, større. Takk dere, jeg sier det igjen, for at jeg kan få skrive her. Om alt jeg vil, så mye jeg vil. Det er en utrolig frigjørende følelse å vite. At her er det ikke grenser. Her har jeg ikke et fjes, en fasade eller en sjanger jeg er plassert i. Jeg er bare meg selv, fullt og helt. Alt av meg.Hele meg. 

a.ddicted

to dexter. åmg det er så brilliant.

whatchagonnado

whentheycome4u

nei si det du. ;););););););););));););););););;););););););););)););)

dette er så rart og jeg er liksom glad men jeg er liksom redd og og liksom litt rar og litt tullete i hodet. de.tt.e. er rart. 

 

 

 

 

((((og ja jeg har litt lyst til å lære sånn at man ser bildene fort fort etter hverandre på rad. ikke bare sånn kjedelig stillestående. noen som har lyst til å lære meg?))))

66, da begynner livet vettu

Jeg syns det er så rart, å være ung og rotløs og tvilende. Å ha brusende følelser, hjerter i brann og med framtiden i våre hender. Vår til å kaste, til å forme. Til å forvandle, til å blåse bort. Vi er så friske, så nye. Så ferske og nyutklekkede. Det ligger i vår alder å være dramatiske, stormforelsket, ensomme, sinte, frustrerte og oppgitte. Fordi vi lever et sterkt liv. Med fast ferskenhud og roser i kinn. Med friskt hår og sterke ben. Struttepupper og velfungerende hjerter. Selv om vi kan synes det er uutholdelig slitsomt å leve slik, er det dette livet 40åringene misunner oss. Det er dette stormfulle livet de lengter etter, ser tilbake på og søker tilbake til. Ved hjelp av skilsmisser og motorsykler. For å leve stormfullt igjen, som de engang gjorde. Husk det dere, at selv om livet som ung er dritvanskelig og svingende, er det dette livet du kommer til å se tilbake på med lengsel og humring. 

kvalte fnis på trikken

hei beklager for min absense (åmg, hvorfor bruker jeg plutselig engelske ord midt i setningene? begynner å nærme meg en skremmende harry paradise-deltaker med stormskritt...) de siste dagene. men jeg har bare vært sånn rar. og flau og følt meg teit siden jeg har skrevet så opp-og-ned innlegg her. i hvert fall, jeg ble med ut likevel. det var masse krøll, han hadde krøllet seg, jeg hadde krøllet meg. i alle fall gav vi det begge en sjanse. og det er jeg glad for. for det er det man må her i livet. altså. vi gikk ut, og jeg var så nervøs som jeg aldri har vært før. herregud, jeg boblet så utrolig. og da jeg så han komme mot meg ble jeg helt satt ut. så vakker, så god og glitrende. ok kanskje jeg overdriver litt, men likevel. dette var ikke forventet. og vi tilbrakte kvelden sammen, jeg i flammer, i nervøsitetens tjeneste. med svettende hender og bankende hjerter. og vi kysset. det var fint, men jeg ble satt ut. det ble litt mye, overveldende. jeg er ikke den typen gutter liker. jeg er ikke den som får kjærester, som får komplimenter. så dette er så rart, så uventet og interessant. så jeg sa til han at jeg trenger tid, at dette forholdet ikke må rushes. for jeg er redd redd redd. og han skjønte det, var enig. så fint. jeg tok trikken hjem, med hoppende hjerte og kvalte fnis opp halsen. på veien hjem fant jeg tilogmed noe fint. så en fin dag, en fin kveld. takk, det trengte jeg. takk.





jævla faen fitte kug

Hva er det. med meg. jeg skjønner ikke. jeg er utslitt, opprevet og lei. veldig lei. vil ikke mere. vil ikke. hvorfor, og nå som jeg trengte det så jævla mye. faen ta deg. ok dette var litt overdrivende men fuck it jeg er lei. og ikke si at det går bra til slutt, for det gjør det ikke.

Les mer i arkivet » April 2011 » Mars 2011 » Februar 2011
hits